GRUVEARBEIDERNES MILLIARDÆRSKE SNITT

Før UEFA-cuptriumfen i 2009 hadde det vært lite å juble over for FC Shakhtar Donetsk utover de ukrainske grenser. Men med en av Europas rikeste som enerådende eier og president, og et kobbel av talentfullt brasiliansk skyts, har de oransje og sorte for alvor blitt en klubb å regne med.

Tekst Haakon Herlik Kristiansen


itt i hjertet av kullgruveprovinsen Donetsk Oblast, sørøst i Ukraina, ligger Donetsk - en by som først og fremst er kjent for sin tungindustri og kullgruver gjennom nærmere 150 år. I dag preges bybilde av en ytterligere «industri», nemlig fotballklubben FC Shakhtar Donetsk. Slik har det likevel ikke alltid vært. Shakhtar Donetsk ble stiftet så sent som i 1936, tre år før krigen brøt ut, under navnet Stakhanovets Stalino, et navn som var hentet fra en av arbeiderbevegelsene i Sovjet, og den legendariske gruvearbeideren Alexey Stakhanov. Stakhanovets utviklet seg raskt som klubb, og spillerne var tydelig inspirerte av det arbeiderbevegelsen stod for, nemlig høy produktivitet og hardt arbeid. Dette var noe de sovjetiske mesterne FC Dynamo Moskva virkelig fikk erfare, da de måtte unngjelde for den nystartede klubben i en kamp i krigsmesterskapet, en turnering som pågikk fram til 1941. På 60-tallet fikk klubben, som nå het Shakhtior Stalino, tilnavnet «cuplaget» etter at de nådde den sovjetiske cupfinalen tre år på rad, der to av finalene skulle ende med triumf. Selv om klubben hadde en ny god periode på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet, kan det ikke på noen måte sammenliknes med det eventyret som skulle starte den 11. oktober 1996, da den donetskfødte oligarken og businessmannen Rinat Akhmetov skulle gjøre Shakhtar Donetsk til Ukrainas beste fotballag, og en av Europas mest attraktive klubber å spille for.



Rik, men på redelig vis?
Rinat Akhmetov - sønn av en kullgruvearbeider - ble født i 1966 og vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Donetsk. Han er eier og enkeltaksjonær av industri- og finansselskapet SCM (System Capital Management) som har over 130 000 ansatte, og står for 10 % av Ukrainas bruttonasjonalprodukt. 30 år etter at Rinat Akhmetov kom til verden skulle drømmen hans om å eie en fotballklubb gå i oppfyllelse, og i løpet av årene som Shakhtar-president skulle hans nettoformue gå fra skyhøy til svimlende. Ifølge Forbes' lister over verdens rikeste for 2012 er FC Shakhtars eier god for ikke mindre enn 16 milliarder dollar, noe som gjør han for eksempel 25 % rikere enn Chelsea FCs russiske eier Roman Abramovich. Men hvordan tjente egentlig den ukrainske oligarken alle disse pengene? I ulike kretser har det hersket sterk tvil til Akhmetovs arbeidsmetoder, og hovedpersonen selv er blitt beskyldt for å hatt tette bånd innad i organiserte kriminelle organisasjoner. På 80-tallet fungerte Rinat Akhmetov som en assistent for den ukrainske businessmannen Akhat Bragin, en mann som var kjent for å drive med ulovlig handelsvirksomhet, og blant politiet i landet ble sett på som en svært mektig mafiaboss. Under en kamp i 1995 endte det tragiske, da en bombe på mystisk vis gikk av på Shakhtars stadion, og Bragin som på dette tidspunktet var president i klubben, ble drept sammen med seks av hans livvakter. I etterkant fant man ut at bombeangrepet var utført med bakgrunn i forhandlingskonflikter mellom Bragins organisasjon og andre organisasjoner i den ukrainske underverdenen. Året etter ble som kjent Rinat Akhmetov utnevnt til Shakhtars nye eier og president, og Akhmetov sies å ha «arvet et enormt økonomisk imperium fra Bragin.» Akhmetov har uttalt i intervjuer at han fikk sin rikdom ved å utføre risikabel business i årene etter Sovjetunionens fall, og da han i 2010 tok til orde og svarte på noen av påstandene, sa han følgende: «Jeg har tjent min første million på handel av kull og koks, og brukt pengene på eiendeler som ingen ville kjøpe. Det var risiko, men det var verdt det.»

Resultater som på bestilling
Uavhengig av hvilke veier Rinat Akhmetov tok for å opparbeide seg kapital, er det ikke noe å si på at eierskapet skulle bære frukter. Den første hele sesongen med Akhmetov i eierstolen (1996/97) vant Shakhtar den ukrainske cupen og endte som nummer to i serien. De påfølgende fire sesongene endte det med fire andreplasser, før Rinat og resten av klubben endelig kunne feire Shakhtar Donetsks første seriegull noen sinne i 2002. Faktisk så har ikke Shakhtar endt på en dårligere plassering enn en andreplass etter ansettelsen av oligarken. Akhmetovs foreløpige fangst ligger på syv seriegull og syv cuptitler, noe som må sies mildt sagt å være særdeles respektabelt. Den største bragden til nå er uten tvil UEFA-cuptriumfen i 2009, da de oransje og sorte beseiret Werder Bremen med 2-1, og resten av Europa virkelig fikk øynene opp for det nye ukrainske storlaget. Da dommeren blåste av kampen var Rinat Akhmetov i ekstase. Han gikk rundt på banen og klemte samtlige spillere, tok alle og enhver i hånda, før han til slutt fikk holde den etterlengtede pokalen. «Han elsker FC Shakhtar, supporterne og spillerne. Og alle elsker han,» sier Oleksandr Tymochenko, kommunikasjonsleder ved HC Donbass, til Pambolero. Rinat Akhmetov er uten tvil en populær skikkelse i Donetsk, kanskje ikke så rart når man ser hva han har fått til, pengene til tross. I 1999 fikk Akhmetov fart på ungdomsutviklingen i klubben, da et splitter nytt og topp moderne treningssenter ble åpnet i Kirsha, Donetsk. Treningssenteret består blant annet av komfortable soverom, svømmehall, kino, et medisinsk senter, en innendørs kunstgressbane og til sammen åtte utendørs gressbaner. Området benyttes først og fremst av ungdomslaget og reservelaget. Ti år senere bladde Akhmetov opp ytterligere noen kroner fra lommeboka, da Donbass Arena, Ukrainas nye landemerke stod ferdig bygd til en pris av svimlende 400 millioner dollar i 2009. Den nye praktarenaen med en totalkapasitet på 52,518 skulle forhåpentligvis gjøre det mer attraktivt for unge spillere å velge Shakhtar Donetsk framfor langt mer meritterte europeiske toppklubber. En svært sentral person sa følgende om arenaen: «For at denne stadion skal være attraktiv for folk, måtte vi lage den spektakulær. Og i fotball er det ingen som gjør det mer spektakulært enn Brasil.» Mannen bak uttalelsen var Shakhtars hovedtrener Mircea Lucescu - «fotballfilosofen»,
«fotballpsykologen», treneren og ikke minst hjernen bak Shakhtar Donetsks «brasilianske eventyr.»

Lucescus filosofi
I 2004 ble rumeneren Mircea Lucescu (født 29. juli, 1945) hentet som ny hovedtrener til Shakhtar Donetsk fra den tyrkiske toppklubben Besiktas. Lucescu som tidligere hadde trent blant annet det italienske storlaget Inter Milan og det rumenske landslaget, var et kjent navn rundt om i hele fotball-Europa. Grunnen var hans sterke dyrkelse av sin fotballfilosofi. Oppskriften som han fortsatt står ved er utfordrende, men likevel enkel sett på papiret. Lucescu bruker et flertall av unge spillere som han tålmodig bruker tid på å utvikle hver og en. Han er dyktig til oppmuntre spillerne sine slik at de blir sikre på sine arbeidsoppgaver, og blir flinke til å takle både frykt og stress. Hans filosofi er at fotball skal spilles langs bakken, der ballinnhav, pasninger, høyt press og raske forflytninger er sentrale momenter.
Helt i starten av Lucescus trenerkarriere var han hovedtrener i den rumenske klubben Dinamo Bucuresti (1986-90), og det var der filosofien virkelig begynte å gro. Klubbens president Vasile Ianul sa følgende om trenerens innvirkning på laget: «Dinamo spilte sannsynligvis den beste fotballen jeg noen sinne har sett i denne klubben under Lucescu. Suksessen gav han en mal som han aldri har gått bort ifra. Vi hadde syv spillere under 20 år, og syv spillere på landslaget. Jeg innså da at man vinner ikke med 30-åringer uten motivasjon.» Fotballfilosofien er ikke helt ulik den Arsène Wenger har hatt stor suksess med i Arsenal, og Lucescu har ikke lagt skjul på at han er en stor beundrer av franskmannen. Da Lucescu var trener i Inter Milan fra 1998 til 99, fikk Inter-fansen periodevis virkelig se den offensive filosofien i praksis. I en periode på seks hjemmekamper vant Inter samtlige seks, og scoret utrolige 25 mål! I den samme perioden vant laget bare én bortekamp, og de blå og sort-stripete endte til slutt på en skuffende åttende plass, noe som førte til at Lucescu fikk sparken. Likevel hadde rumeneren vist at han hadde noe å fare med på et høyere nivå.


Brasilianerne ankommer
Det er nemlig i Shakhtar Donetsk at Mircea Lucescu virkelig har fått ut sitt potensial, og fått bruk for alle sine menneskelige egenskaper. I 2002 hentet Shakhtar Donetsk klubbens første brasilianer, kraftspissen Brãndao fra den brasilianske klubben Iraty Sport Club. Kjøpet ble betegnet som et hvilket som helst annet kjøp, men selvsagt med en dose skepsis i og med at søramerikanske spillere ikke hadde vært kjent for å overprestere i øst-europeisk fotball. Tross det kjølige klimaet og den fremmede kulturen utviklet Brãndao seg til å bli en målgjører av rang, og noterte seg for 91 mål på 220 opptredener, før han reiste videre til Ligue 1 og Marseille i 2009. Etter at Lucescu tok over jobben som trener i 2004 ble det hentet flere og flere brasilianere til klubben, og fellesnevneren var at de fleste faktisk slo ordentlig til.
«Det er utvilsomt trener Mircea Lucescus fortjenste, hans tålmodighet og egenskaper som en «psykolog», at de noe vimsete brasilianerne ved ankomst har utviklet seg til verdensstjerner,» forteller Oleksander Tymochenko videre til Pambolero. I dag har Shakhtar Donetsk ni brasilianere i troppen, der Willian, Fernandinho, Douglas Costa, Ilsinho, Alan Patrick, Alex Texeira og Bruno Renan, alle har landskamper eller u-landskamper for Brasil, og storklubbene sikler etter de brasilianske stjerneskuddene. At Lucescu i tillegg behersker syv språk, blant annet portugisisk, har selvfølgelig gjort jobben med å integrere spillerne mye enklere. Shakhtar Donetsks forsvarsfirer består av robuste østeuropeere, mens brasilianerne besitter de fleste offensive posisjonene. Tanken er enkel, det skal underholdes. Det blir likevel Ikke helt riktig å gi Lucescu all ære for det «brasilianske eventyret.» Uten Rinat Akhmetovs milliarder hadde det ikke vært mulig verken å kjøpe eller lønne superstjernene. Det sies at Akhmetov betalte hver og en Shakhtar-spiller 1 million dollar i bonus etter UEFA-cuptriumfen i 2009, uten at dette er bekreftet. Det mange spør seg selv om er hvor lenge Shakhtar Donetsk klarer å holde på disse spillerne før fristelsen av en eventuell overgang til eksempelvis Real Madrid, Barcelona eller Chelsea blir for stor. I øyeblikket ser det i hvertfall lyst ut, sett med donetske øyne. Klubben har en av Europas flotteste arenaer, spillerne trives og klubben hevder seg i Europa. Det hjelper også på at Rinat Akhmetovs store mål nå er å vinne Champions League.

Kilder: FC Shakhtar Donetsk, The Guardian, The Wall Street Journal, The National Archives, Oleksandr Tymoshenko (kommunikasjonsleder HC Donbass), Wikipedia, ukrainske og russiske nettsider.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Haakon Herlik Kristiansen

Haakon Herlik Kristiansen

22, Drammen

... er frilans sportsjournalist i Drammens Tidende og The Gunners Post, med sansen for de noe særegne sakene.

Kategorier

Arkiv

hits