FLUKTEN FRA DE NORSKE ARENAENE

 

Tekst Haakon Herlik Kristiansen

 

I fjor omtalte man kvaliteten på norsk fotball for katastrofalt dårlig. I år har ekspertene uttalt at nivået har sunket enda lavere. Billettprisene har aldri vært høyere og publikum flykter fra arenaene. Hva skal egentlig til for å fylle opp de tomme setene?

Det begynner å bli lenge siden norsk klubbfotball sist hadde en opptur. For etter Rosenborgs herjinger på 90-tallet, og 2-1 seieren mot selveste AC Milan på San Siro har det vært stille, veldig stille. Og det er ikke bare prestasjonene på banen de siste årene som har vært dårlig, også publikumsinteressen har dalt kraftig. I gullåret 2007 så så mange som 10 521 i gjennomsnitt en Tippeligakamp fra tribunen rundt om i det ganske land. I 2011 var gjennomsnittet nede i 7997. På kun fire år har så mange som 2524 tilskuere (!), forlatt norske Tippeliga-arenaer. Så hva skal til for å få sofasitteren tilbake til stadion? Jeg vil nå se på noen faktorer jeg mener er helt sentrale for å igjen fylle opp de norske arenaene.


Publikumsyndlinger og lokale talenter

En omfattende prossess er hvilke spillere klubbene henter inn. Publikum går på kamp for å bli underholdt, og i øyeblikket er det bare AaFK som klarer å trekke fulle hus selv når det butter i mot. I 2005 hentet Stabæk en ukjent brasilianer ved navn Alan Carlos Gomes da Costa, bedre kjent som «Alanzinho». Etter en lang periode med tilvending til norsk klima, kultur og fotball, ble han nesten over natten et navn på alles lepper. Kun 164 centimeter på strømpelesten, men likevel så rask og så ballsikker at ingen kunne ta ballen fra han. Ikke bare trakk Alanzinho ekstra mange tilskuere på hjemmekampene - også da Stabæk spilte borte kom det flere for å ta mannen med det altfor lange etternavnet nærmere i øyesyn. I 2008 ble Stabæk seriemestere, og Alanzinho kåret til ligaens aller beste spiller. Slikt blir lagt merke til ut over landegrensene, og det tok ikke lang tid før de første budene tikket inn. Den 27. januar 2009 ble de siste papirene undertegnet og Stabæk hadde kommet til enighet med den tyrkiske eliteserieklubben Trabzonspor. Overgangssummen var i underkant av 40 millioner kroner. Hadde Stabæk hatt litt mer is i magen, skal man ikke se bort ifra at enda større klubber ville meldt sin interesse. Uansett går det ikke an å takke nei til nærmere 40 millioner for en norsk klubb.



Problemet i norsk fotball er selvsagt økonomien. Inntektene som kommer fra salg av spillere går stort sett med til å dekke stående gjeld, og ikke på erstattere. Det gjør at Tippeligaen sakte men sikkert tappes for stjerner. Når en spiller dominerer i Tippeligaen over tid går det ikke lang tid før han er solgt. Det kan være fra ett til to år, alt etter lengden på kontrakten. Lillestrøm innledet Tippeligaen 2011 lovende anført av en av de beste spissene Tippeligaen noen sinne, Anthony Ujah. Laget fra Romeriket valset over blant annet Stabæk i Telenor Arena med hele 7-0. Det førte til at nevnte Ujah og lagets andre store stjerne Nosa Igiebor ble solgt i sommervinduet, og Lillestrøm avsluttet sesongen katastrofalt, og de klarte såvidt å holde seg over nedrykksstreken. Dagens Tippeliga mangler helt klart flere profiler, spillere med x-factor som folk har lyst til å komme å se på.
     Ikke noe er morsommere
enn når en lokal gutt slår igjennom. En som fansen virkelig kjenner, og har fulgt utviklingen til fra tidlig alder. De siste årene har det blitt i langt større grad fokus på å utvikle råvarene selv enn å importere fra utlandet, og gjennomsnittsalderen på lagene har med det sunket kraftig. Landslaget er også helt avhengig av at det jobbes godt med ungdomsarbeidet, og at det er ettervekst av talenter. Haugesund FK og Strømsgodset IF er to gode eksempler på at det går an å få til mye med lite midler til rådighet, og spesielt Strømsgodset har vært ekstremt flinke til å gi unge spillere sjansen. Strømsgodsets assistenttrener Thomas André Ødegaard mener dette er veien å gå. Han forteller det slik at unge norsk spillere må få prøve seg på høyest mulig nivå i tidlig alder, å få erfare nivået og hurtigeten. Ødegaard trekker spesielt fram det at spillerne må erfare å gjøre feil, og ikke bare oppleve det å lykkes. Thomas André Ødegaard er i tillegg til assistenttrener, kampansvarlig for Strømsgodsets andrelag. Laget har i de fleste kampene i år kun bestått av juniorspillere. Tromsø IL har i alle år hatt en gjennomgangstråd av nord-norske spillere i troppen. Den tradisjonen mener TILs avtroppende hovedtrener Per-Mathias Høgmo er viktig for klubbens tilhørighet blant Tromsøs supportere og innbyggere. TIL er ikke bare en klubb for Tromsø by, det er en klubb for hele nord-norge. For mens klubber lenger sør kjemper og byr på de samme talentene, kan Tromsø nesten alene velge og vrake blant gutter født nord for den nordlige polarsirkel. Høgmo mener det også skal være rom for utenlandske spillere, men det skal være spillere som går inn og forsterker laget. Finske Miika Koppinen og senegalesiske Kara Mbodji er to som nettopp har gjort dette.

Jeg deler samme fotballsyn som både Thomas André Ødegaard og Per-Mathias Høgmo. Unge lokale gutter bør i større grad få sjansen enn utenlandske spillere, og de siste par/tre årene har norske klubber virkelig godt inn for å bedre norsk talentutvikling. Altfor mange ganger er det blitt hentet inn utenlandske spillere som nesten ikke har fått spilletid, fordi det viste seg at spilleren ikke var like god som det rapportene tilsa. Jeg tror at en miks av spillere med lokal tilhørighet, spedd på med noen utenlandske som bidrar til å heve laget, er det publikum ønsker helst å se. I Norge er det uansett ikke nok gode spillere til at lagene kun kan bestå av nasjonale spillere, og slik fotballen har utviklet seg mener jeg det også er på sin plass at det blir hentet utenlandske spillere som bidrar til heve Tippeligaens nivå og merkevare.

Antall lag og kampdager
I 2009 ble serien utvidet med to nye plasser til 16 lag. Fra 1995 til 2008 hadde Tippeligaen bestått av 14 lag. 30 kamper på en sesong måtte være positivt for tilskuerne. Men ble det virkelig så positivt?
     Det er to sider av saken: Det at man utvidet ligaen med to ekstra plasser, gjorde at flere lag ville ha muligheten til å rykke opp, da toppen av Adeccoligaen ville bli jevnere. Baksiden er det at det har blitt flere dumpekandidater, flere uinteressante oppgjør, og flere kamper med få tilskuere. Det blir rett og slett for mye av for lite for en så liten fotballnasjon som Norge. Jeg mener helt klart at NFF må kutte ned på antall lag om kvaliteten på serien skal bli bedre, i første omgang tilbake til 14 lag. I den sveitsiske og i den østerrikske ligaen er det 10 lag, mens i den belgiske ligaen er det samme antall lag som i Tippligaen. Dette er land Norge bør sammenlikne seg med nivåmessig. For en tid tilbake kom det opp et forslag om 12 lag og 3 x serie med sluttspill. Dette ville ha ført til flere kamper enn det som er i dag, men også langt flere spennende og interessante oppgjør for klubbene og ikke minst tilskuerne. Om Norge er klare for å kutte fire lag på direkten setter jeg mine tvil til. Først tror jeg vi er nødt til å gå veien om 14 lag. Det som i hvertfall er sikkert, er at 16 lag er for mange for en så liten nasjon som Norge.
     En annen faktor som skaper splittelse i fotball-norge er kampdagene. En vanlig serierunde starter på fredag og avsluttes på mandag, med kamper både lørdag og søndag. Når kampene blir spredd utover så mange dager mener jeg at mye av fellesskapsfølelsen går bort. Hadde alle kampene vært spilt lørdag og søndag, er jeg sikker på at interessen ville ha økt fordi lagene hadde spilt samtidig, og igjen at det ville gitt en større følelse av et fellesskap. Nå kjennes det nesten ut som at de dagene det går én kamp er kamper som tilhører en annen liga, mens det er søndagskampene som virkelig er Tippeligaen. Fredag- og spesielt mandagskampene har også vist seg å være lite interessante for publikum, da folk gjerne er i jobbmodus, og/eller at det ofte er lang reisevei for gjestenes supportere. Skal produktet Tippeligaen bli sterkere er kampene nødt til å gå i helgene, og ikke på hverdager. Igjen må vi innse at vi er en liten fotballnasjon. Heldigvis er det bestemt at mandagskampene fra og med neste sesong vil være historie, i allefall for denne gang.

For høye billettpriser?
En må gjerne ut med mellom 200 og 300 kroner om ikke mer for å se en Tippeliga-kamp fra tribuneplass. Kan de høye billettprisene ha en sammenheng med de lave tilskuertallene?
     Så for å få en liten indikasjon på hva folket mener gikk jeg ut i Drammen sentrum en vanlig hverdag for å høre om Strømsgodsets «mann i gata» har tatt stilling til spørsmålet. Jeg spurte 30 tilfeldig personer i alderen 18-70 år, menn som kvinner. Spørsmålene jeg stilte var som følger:

Hva tenker du om at en voksen person må betale rundt 300 kroner for en billett på Marienlyst Stadion? Hva mener du er en grei pris? Og, går du jevnlig og ser Strømsgodset?

Resultatet jeg fikk var ikke til å ta feil av: Så mange som 44,3 % mente at en voksenbillett på Marienlyst Stadion burde koste mellom 151 og 200 kroner. 30 % mente at prisen burde vært mellom 100 og 150 kroner. 6,6 % prosent mente prisen burde ligge mellom 201 og 250 kroner. Mens 19,1 % syntes 300 kroner er greit. Av de 30 spurte var det kun 4 stykker som jevnlig løser billett på Marienlyst Stadion. 2 av disse synes dagens billettpriser er helt greie, mens de to andre syntes billettene er for dyre. Av de 26 som ikke ser Strømsgodset på Marienlyst Stadion, var det 3 stykker som mener at dagens priser er helt greie. Hele 15 stykker svarte at om billettene hadde vært billigere (150-200 kr.), ville sjansene vært betraktelig større for at de ville dratt på kamp.

Helhetlig ramme
En fotballkamp er ikke bare en fotballkamp. Det er mange ting som skal være på plass både for å trekke tilskuere, og før dommeren kan blåse i kampen i gang. I Ålesund har de hatt stor suksess, og AaFKs Color Line Stadion er så å si fullsatt hver eneste hjemmekamp (10 778). Så for å finne ut hva som egentlig blir gjort på Sunnmøre, tok Pambolero en prat med Tippeligaens beste på området, AaFKs arrangementsansvarlig; Øyvind Vebenstad.

Hva er din jobb i forhold til AaFK?
   - Jeg er ansatt i AaFK som arrangementsansvarlig. Jeg har satt sammen en stab bestående av ledere for sikkerhet, media, marked, sport og arena (stadion). Denne staben har alltid et møte før kamp for å gå gjennom arrangementet i forkant. Hver gruppe består av x antall frivillige funksjonærer (300 stk.). Dette er frivillige som er tilstede og gjør en uvurderlig jobb for klubben. Tre år på rad har vi blitt kåret til beste arrangør i Tippeligaen. Grunnen til dette er de frivilliges oppofrende jobb.

Det bidrar vel til at klubben får et godt omdømme?
   - Om alle 300 føler seg verdsatt og inkludert i klubben, vil de også være en positiv budbringer av klubbens verdier til andre. Jeg tenker da på naboer, venner, familie, arbeidskolleger osv. Det blir til sammen kanskje rundt 40 stykker. 300 frivillige multiplisert med 40 personer i omgangskretsen, vil si det samme som at 12 000 personer har en direkte eller indirekte knytning til klubben.

Hvordan lyder egentlig oppskriften på at dere har fullt hus så å si hver eneste hjemmekamp, og det uansett tabellplassering?
   - Først og fremst så må fotballen være tilrettelagt familien. Det er snakk om for eksempel sesongkortpakker tilpasset familiene og tilstrekkelig nok med toaletter. Pr i dag har vi over 40 % kvinner og barn på kampene. Det er viktig å legge forholdene til rette for at disse trives. Trives mor, så trives barn og ikke minst far. Det å bringe stolthet og identitet knyttet til klubb og by er viktig. At våre profiler gir skryt og roser by og klubb er også viktig. Om man ikke vinner gull og heder alltid, så er det viktig å dele de suksessene man har. Kongepokalen har etter siste seriekamp i fjor besøkt nærmere 7000 mennesker. Ut og del, la folk få være en del av det.
   - I tillegg er det å utvide sitt nedslagsområde veldig sentralt. Tidligere var AaFK bare en klubb for beboere av Ålesund sentrum. Vi har jobbet målrettet mot å bli «Sunnmøres Stolthet», og på vårt cupfinalearrangement «Lille Sønnmøre» på Rådhusplasssen i Oslo i 2011, møtte hele 15 000 mennesker opp. Til slutt kan jeg også nevne at AaFK er flinke til å reklamere for kampene med blant annet bannere og flagg, og at klubb og spillere ofte stiller opp på eventer, fotballskoler og liknende.

Du nevner at dere farger byen på kampdager i form av flagg. Andre Tippeliga-klubber sliter med å få lov av deres kommune til å gjøre dette. Hvordan er deres dialog med Ålesund kommune?
   - Ålesund Kommune er svært positiv til å låne bort sine paradeflaggstenger til AaFK. Vi flagger derfor hver hjemmehelg det er kamp. I tillegg så oppfordrer vi hele tiden folk til å flagge på kampdager. Kommunen stiller til rådighet, mens vi utfører jobben.

Mange ikke-ålesundere mener at suksessen deres kommer av at byen har få andre tilbud. Stemmer dette?
   - Ålesund har et rikt og aktivt kulturtilbud. Når først fotballtilbudet kom så klarte man å folkeliggjøre produktet. I tillegg stiller hele byens og regionens næringsliv opp om klubben, avslutter Vebenstad.
      

Molde FK og Fredrikstad FK er andre klubber som farger byen på kampdager i klubbens farger. I Molde kler alle offentlige transportmidler seg opp med blå og hvite flagg, og i sentrum blir gågata farget blå i form av flagg og effekter. I Fredrikstad pyntes byen opp i rødt og hvitt når FFK spiller hjemmekamp, og broen over til stadion blir fylt opp av rød-hvite flagg på begge sidene. Å farge byen i klubbens farger tror jeg er et tiltak som ville fått flere på kamp. Det bidrar til å folkeliggjøre sporten og ikke minst klubbene, og skape en klarere fellesskapsfølelse blant byens borgere. Folk som ikke har gått på kamp tidligere vil nå kanskje vurdere å løse billett, fordi det blir en følelse av at fotballklubben i byen angår flere, og ikke bare én spesiell gruppe. Farg byene og kle deg opp i klubbens farger. I Ålesund har de klart det!

* Alle publikumstall som er oppført er totalt solgte billetter. Det vil si sesongkort, sponsorbilletter, billetter kjøpt kampdag, ungdomskort og andre rabatterte ordninger. Det riktige tallet ligger derfor alltid en del under det tilskuerantallet som står som offisielt.


3 kommentarer

oda mee

13.10.2012 kl.23:16

Veldig bra skrevet. De to aller største problemene må være det at NFF flytter på kampdatoer i hytt og pine, slik at det passer med at de skal sendes på TV. Det andre problemet er helt klart billettprisene. For å betale 300 kr for å ha helt ok plasser gidder folk så absolutt ikke...

Haakon Herlik Kristiansen

13.10.2012 kl.23:33

oda mee: Takk! Nye regler fra neste sesong. Kampene skal være fastsatt 4-6 uker før matchdag, om jeg ikke tar helt feil.

oda mee

14.10.2012 kl.00:00

ah, ikke godt nok etter min mening. Er ikke lett å planlegge turer rundt på kamper og greier for folk som vil ha med seg bortekamper og har jobb. Synes alt sånt burde vært klart minst 8 uker før....

Skriv en ny kommentar

Haakon Herlik Kristiansen

Haakon Herlik Kristiansen

22, Drammen

... er frilans sportsjournalist i Drammens Tidende og The Gunners Post, med sansen for de noe særegne sakene.

Kategorier

Arkiv

hits