Arsenals ukjente talentfabrikk

Tekst: Haakon Herlik Kristiansen

 

Det startet med ett par historier om Arsenal for noen av de mest nysgjerrige ungene. Kort tid etter var hele barnehagen frelst. Pambolero har snakket med «talentfabrikkens» lagfører, Leif Uggen, som også er blitt kåret til "årets Gooner", i den norske supporterklubben.

 

I 1992, samme år som Premier League så sitt lys og boken Fever Pitch (en bok av og om Nick Hornby og hans forhold til Arsenal journ.anm.) ble utgitt, startet Leif Uggen og kona Käthe Romsaas opp Ruseløkka barnehage i en førsteetasje i en gammel bygård i Vika i Oslo. Om valget ble tatt i bakgrunn av det året da bygården stod ferdig (1886), sier ikke historien noe om. Likevel virker det som om dette historiske året, da arbeiderne på The Royal Arsenal i Woolwich startet opp fotballklubben Dial Square som senere skulle skifte navn til det vi kjenner klubben som i dag, har hatt en indirekte påvirking på barnehagens uttrykksform. I dag går Ruseløkka barnehage nemlig under kallenavn som «Arsenal-barnehagen» og «Arsenal-akademiet» lokalt, og det blant både store og små.

Små storheter. Ruseløkka barnehage er ikke helt som andre barnehager. For med en gang barna har tatt sine første skritt inn dørene på MINI-avdelingen, blir små snekkerbukser gradvis erstattet med Arsenal trøyer, hjemme som borte. Og barna elsker det! I tillegg får hvert barn tildelt etternavnet til en Arsenal-spiller som kallenavn, enten det er en Henry eller en Ljungberg. Leif Uggen (50) driver og jobber i barnehagen og har vært fan av London-klubben siden tidlig på 70-tallet. Likevel var det ikke Leif som tok det direkte initiativet til barnehagens oppfostring, det tok nemlig ungene selv. - Arsenalfokuset kom helt naturlig for meg da jeg begynte å jobbe i barnehagen. Etter hvert begynte noen av ungene å spørre om jeg hadde et favorittlag, og da jeg startet å fortelle om Arsenal skulle det vise seg at de hadde stor interesse av å høre historiene og sangene mine. Siden den gang har det vært Arsenal for alle penga, forteller han. Får ungene sett noen av kampene da? - Ja, vi viser klipp fra Arsenals kamper på et stort lerret i barnehagen. I tillegg snakker vi generelt mye om det som rører seg på banen. Hva med foreldrene. Hva synes de egentlig om all fotballen? - De er kun positivt innstilt. Alle synes det er gøy at det er såpass mye fokus på fotball, og flere av foreldrene har opp gjennom årene økt både sin interesse for sporten generelt, men også for Arsenal. Det har ført til mange nye supportere, og jeg vil påstå at området i Vika i Oslo etter alt å dømme har høyest Arsenal-supportertetthet i landet, forteller barnehagesjefen stolt.

Fotball som utviklingsverktøy. Når barna etter hvert blir varme i trøya, og kallenavnene så smått begynner å sette seg, øker også aktiviteten med ballen i beina på og rundt «Little Highbury», barnehagens egen storstue. I sommer var 2-åringene på Bislett Stadion i strålende solskinn for å bli bedre kjent både med lærkula og med det grønne underlaget. Selv om de fortsatt er veldig små viste samtlige av smårollingene stor interesse, og alle var enige om at de hadde hatt en veldig morsom dag. Leif Uggen og de andre ansatte er veldig tydelige på viktigheten av fotball som et effektivt utviklingsverktøy. - Fotball er gøy, lek, samspill og samarbeid, og barn responderer som regel veldig positivt når de får en ball i beina. Det er også et middel for å utvikle fin- og grovmotoriske ferdigheter, og et verktøy som barn kan bruke sammen med kamerater for å utvikle sin kompetanse innenfor mange fagområder, og ikke minst på det sosiale plan. Leif ønsker spesielt å trekke fram viktigheten av "øye/hånd-ferdigheter", som er helt grunnleggende for lese- og skriveopplæringen.

Svinget seg til Dylan. Selv om Arsenal har en svært sentral plass i Ruseløkka barnehage, og mye av tiden går med til at ungene får pleie forholdet til klubben, finnes det også to andre satsningsområder innenfor barnehagens fire vegger. Musikk og kunst er nemlig like viktige poster som fotball, og i fjor vant barnehagen den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2011, etter å ha jobbet flere måneder med et prosjekt om Joan Mirò (spansk kunstner som var en av modernismens største frontfigurer journ.anm.), og hans surrealisme. Fra i fjor høst og fram til i sommer har Bob Dylan stått på programmet, og dét med braksuksess. - Etter fjorårets musikkprosjekt sitter alle barna igjen nå med mange gode erfaringer gjort i tilknytning Dylan. - Vi malte, tegnet, var i studio og jobbet mye med rytmer, lytting, sang og tolking. Barna fikk svinget seg og foreldrene fikk også et fornyet forhold til musikklegenden. Det var med andre et veldig vellykket prosjekt, oppsummerer Uggen. Hva slags arbeidsform jobber dere for å ha i Ruseløkka barnehage? - Vi har en iboende tro på barnas kompetanse. Vi formidler ikke sannheter, men lar barna forske sammen i små grupper med en støttende voksen. Vår arbeidsform gjør det mulig for barn å fordype seg i et tema over lang tid. De får utforske et tema fra forskjellige vinkler, ettersom de selv oppdager at det finnes nye måter, forklarer han. Hvordan er det egentlig å bli kåret til årets Gooner? - Jeg er veldig glad og stolt over utmerkelsen og synes det er en fin anerkjennelse. Selv om verken Uggen eller barna i «Arsenal-akademiet» har fått feiret begivenheten, lover likevel barnehagens lagfører at de skal ta igjen det tapte når Arsène Wenger fyller år den 22. oktober. Da venter is, potetskruer og seigmenn, Arsenal-sanger og matchklipp, mens det hele toppes når samtlige barn og voksne synger følgende linjer [...] «happy birthday to Arsène Wenger, happy birthday to you!»


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Haakon Herlik Kristiansen

Haakon Herlik Kristiansen

22, Drammen

... er frilans sportsjournalist i Drammens Tidende og The Gunners Post, med sansen for de noe særegne sakene.

Kategorier

Arkiv

hits