Historien om fotballens mørke side

Tekst: Haakon Herlik Kristiansen

 

Unge afrikanske gutter blir rodd i fiskebåter over til det europeiske fastlandet, i håp om å sikre seg kontrakt med en storklubb. Når det ikke lenger er penger å tjene på dem, ender de opp på gata, uten penger eller gyldig visum, helt alene i et totalt fremmed land.

Tenk deg følgende scenario: Du er 12 år og kommer fra et av Afrikas fattigste land. Fra du startet som fotballspiller har du vært familiens store håp, en familie som sliter økonomisk og har kun penger til det aller mest nødvendige. En dag banker en dresskledd mann på døra. Han har stresskoffert og hatt og forteller at han kommer fra en fransk toppklubb og at han jobber som fotballagent. Den dresskledde mannen har fulgt deg en god stund og ønsker å ta deg med over Middelhavet til Frankrike på prøvespill. Endelig har familiens sjanse kommet, men for å finansiere oppholdet og turen over er familien nødt til å selge alle eiendelene og ta opp et gigantisk lån. Agenten bukker dypt, tar i mot pengene og lover samtidig at det kommer til å gå bra. Da du ankommer Frankrike og treningsfeltet overlater agenten deg til klubben. Du er sliten etter den lange reisen og prøvespillet går dårlig. Trenerapparatet forteller at du ikke vil få noen kontrakt og at du må se deg etter en annen arbeidsgiver. Agenten er sporløst forsvunnet, lommepengene begynner å ta slutt og visumet går ut om få dager. Du befinner deg i en fremmed by, i et fremmed land, med en fremmed kultur og med et fremmed språk. Kun 12 år gammel langt, langt hjemmefra.

Dessverre er dette en altfor vanlig historie. Unge gutter som blir lovet store penger men i stede ender opp på gata og må kjempe en hard kamp for å holde seg i live. Man vet at det i hvertfall lever så mange som 20 000 mindreårige, under 18 år, illegalt rundt om i Europa, mens de korrekte tallene er langt høyere enn dette. Du tenker kanskje hvordan agentene kan gå ustraffet fra dette. Agentene opererer innenfor et nettverk med mange involverte og sporene blir godt skjult og vasket bort. Svært mange som utgir seg for å være agent har heller ikke gyldig lisens. Derfor ordner de på papirene, og så lenge FIFAs logo er representert virker agentene å være ekte. Agentenes formål er å tjene penger på spillersalg, og om klubbene ikke vil ha spilleren er det bare å tilby dem en eller fem andre. Noen ganger finner toppklubbene «gullfuglen», men de har selvsagt et dilemma. Spilleren er gjerne under 18 år, og FIFAs regler for overganger av mindreårige er klare. Ingen klubber har lov til å knytte til seg spillere internasjonalt under 18 år verken skriftlig eller muntlig.

Man skulle tro at den regelen er krystallklar slik som den er, men den gang ei. Store og små klubber rundt om i Europa inngår muntlige avtaler med talenter i tidlig alder slik at de er klare den dagen de fyller 18 år. I januar 2003 spilte Nigerias U17-landslag en turnering kalt Meridian Cup i Kairo, Egypt. En av spillerne som deltok var den 15 år gamle spilleren John Obi Mikel. Manchester United fattet tidlig interesse for spilleren og inviterte hele det nigerianske laget over på et treningsopphold. I august samme år skulle Mikel spille verdensmesterskap for U17-landslag i Finland og det var ventet agenter og speidere i hopetall, derav fra Chelsea. Derfor tilbød United; Mikel et såkalt «scholarship» for ha et forsprang på sine konkurrenter, selvsagt et brudd på FIFAs reglement. Mikels moderklubb Plateau United fikk i løpet av høsten 2003 et beløp på 50 000 dollar inn på sin konto. I følge Joseph Dosu, rådgiver for unge fotballspillere i Det nigerianske fotballforbundet, kom pengene fra Chelsea FC og han forteller også at Chelsea fikk kontrakt med Mikel allerede da han var 16 år, rett etter U17-verdensmesterskapet i Finland. Chelsea plasserte John Obi Mikel inn til videre i Cape Town og perioden frem til 19. juli 2004 bare preg av pengeoverføringer og kidnappinger. Den nevnte datoen klarte en agent, Daniel Fletcher, som var tilknyttet Manchester United å få unggutten til å signere en kontrakt med ham. Chelsea bestemte at Mikel nå skulle sendes til Europa og oppbevares et trygt sted hvor han kunne holdes skjult før overgangen. Stedet ble Norges Toppidrettsgymnase og FC Lyn Oslo. 

John Obi Mikel hadde hele tiden hatt med seg tre venner og intensjonen med disse var først og fremst å holde hovedpersonen med selskap. Guttene var Ezekiel Bala, Emmanuel Sarki og Chinedu «Edu» Ogbuke (nå 1899 Hoffenheim). Disse var også med til Oslo 14. august 2004. Planen var at Mikel skulle være i Lyn frem til han fylte 18 år. I september 2004 skrev Lyn direktør Morgan Andersen under på en ulovlig avtale med Rune Hauge (fotballagent og Chelseas bindeledd til Lyn i saken) og Andersen skal ha forfalsket kontraktene til spillerne noe som han i 2008 ble dømt for i Oslo Tingrett. Mikel-saken endte til slutt med at Morgan Andersen gikk bak Chelseas rygg og solgte Mikel til Manchester United for 60 millioner kroner i bakgrunn i de forfalskede kontraktene. «Edu» ble også solgt, da til Hoffenheim for 40 millioner kroner. 12. mai 2005 fortalte Mikel at han ble tvunget av Andersen til å signere for United og dagen etter fortalte midtbanejuvelen at han ønsket seg heller til Chelsea. Kort tid etter dette ble John Obi Mikel klar for London-klubben. Lyns rike onkel Atle Brynestad sikret seg hele gevinsten av salgene.

Mikel-saken er komplisert fordi det er så mange som er involvert, såkalte «stråmenn» som opererer som bindeledd til klubbene, agentene og agentfirmaene. Det gjør arbeidet med å spore tilbake svært vanskelig og komplisert. «Gamet», som mange liker å kalle det, er bygget på «gentlemen's agreement», der klubbene holder avtaler og verken tyster på sine venner eller fiender. For at United skulle tie stille betalte Chelsea Manchester-klubben 12 millioner pund, en sak United selv var involvert i. Ingen tørr å straffe de store klubbene fordi makten de er herre over overgår alt. I tillegg er det alltid også noen som har nære kontakter innenfor forbundene, eller kjenner noen som kjenner noen. Skulle en storklubb bli tatt i fra lisensen ville tapet vært så hinsides stort, i dette tilfellet, for produktet Premier League. Derfor straffes ikke klubber som Chelsea og Manchester United, nettopp fordi de er flaggskipene og merkevaret til verdens beste fotballiga. Klubbene går fri mens over 20 000 mindreårige er dumpet på gata rundt om i Europa, uten penger, uten visum, uten et fast tak over hodet. Mange dør på turen gjennom ørkenen på vei til kysten av Nord-Afrika. Andre drukner på turen over Middelhavet. Og for familiene, vil de mest sannsynlig aldri få se sønnen sin igjen.

 
Med utgangspunkt i boken «Den forsvunne diamanten» av Lars Backe Madsen og Jens M. Johansson.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Haakon Herlik Kristiansen

Haakon Herlik Kristiansen

22, Drammen

... er frilans sportsjournalist i Drammens Tidende og The Gunners Post, med sansen for de noe særegne sakene.

Kategorier

Arkiv

hits