OM TIPPELIGAEN FORVANDLES TIL BUNDESLIGA

Interessen for norsk fotball er ved et historisk bunnivå. Derfor har jeg funnet tid til å kunne stoppe litt opp, lene oss tilbake, lukke øynene og drømme oss bort til fulle tyske tribuner, fantastisk atmosfære, lokal patriotisme og glitrende fotball. Hvordan ville egentlig Tippeligaen sett ut om den ble forvandlet til Bundesliga?

Tekst Haakon Herlik Kristiansen

 

Aalesunds FK - TSG 1899 Hoffenheim. Hoffenheim er en relativt ny klubb i Bundesliga-sammenheng. Klubben fra den lille byen Sinsheim, som ikke har mer enn drøyt 35 000 innbyggere, hadde faktisk ikke vært i Bundesliga før de rykket opp i 2008. Og etter opprykket har de gjort det småpent med en 7. plass og tre 11. plasser. For tango-trøyene fra Aalesund er det klare likhetstrekk - og da Ivar Morten Nordmark førte den lille nordvestlands-klubben opp i Tippeligaen før 2003-sesongen, var dette aller første gang jugendbyens helter fikk spise kirsebær med landes beste fotballag. Rhein-Neckar-Arena som er Hoffenheims nye hjemmearena, huser 30 150 plasser, og det er så godt som fullt på hver eneste hjemmekamp. Ser man på innbyggerantallet i byen skjønner man raskt at den lokale interessen for klubben er vanvittig. I Ålesund har de også klart å skape et stort fotball-fellesskap, og cirka 1 av 5 ålesundere besøker Color Line Stadion (kapasitet 10 778) når AaFK har hjemmekamp. To små og relativt ferske klubber på det øverste nivået, med skyhøy lokal interesse, gjør at Aalesunds FK fort kunne spilt på en fullsatt Rhein-Neckar-Arena om klubben bare hadde vært tysk.

SK Brann - Hamburger SV. Hamburg er med sine 1,7 millioner innbyggere Tysklands nest største by, slik Bergen er nest størst i Norge. I tillegg til å være en av landets mest velstående byer er Hamburg for alvor kjent som en gammel hansaby, og byen har en av de største havnene i verden. Bergen var en viktig by i det hanseatiske handelsnettverket, og Bryggen ble et sentralt handelspunkt for både import og eksport. Som Brann, regnes også Hamburger SV som en av klubbene som tilhører det øvre sjiktet i landet, og «HSV» har vunnet både Bundesliga og den tyske cupen tre ganger. I 1983 kom klubbens største bragd da de hvite og rød slo Juventus 1-0 i finalen i Serievinnercupen (forgjengeren til Champions League). Til tross for sterke resultater tilbake i tid har Hamburger SV de siste sesongene befunnet seg stort sett blant klubbene midt på tabellen, og i fjor endte de så langt ned som 15. plass, tidenes dårligste plassering for «hanseatene». Etter Branns seriegull i 2007 har også bergensernes tabellplasseringer vært slående like HSVs, og begge klubbene har sløst mye med kronene de siste årene, uten å oppnå så altfor mye. Byenes stolte, rike og ikke minst like historier gjør at SK Brann og Hamburger SV går hånd i hånd fra Stadion ned til Bryggen.

Fredrikstad FK - 1. FC Köln. FC Köln er en av de mest tradisjonsrike klubbene i Bundesliga-historien. Allerede i ligaens åpningssesong (les 1963/64) vant klubben seriemesterskapet, og året etter endte laget på sølv-plass. i 1965 spilte de en UEFA-cupkamp mot Liverpool FC, som etter tre uavgjort på rad ble avgjort gjennom myntkast, da straffesparkkonkurranse ikke fantes. Myntkastet endte først på høykant, før Liverpool omsider vant. I 1978 vant klubben både seriemesterskapet og cupen, og i 1986 var de tapende UEFA-cupfinalist mot Real Madrid. For Fredrikstad sin del var Østfold-klubben Norges aller beste fra slutten av 1930-tallet og helt fram til begynnelsen av 60-tallet. De siste sesongene har begge klubber levd i en «jo-jo-tilværelse», men på litt forskjellige måter. For Köln har det de siste sesongene vært opprykk og nedrykk om hverandre, mens for FFK har det vært flere år med dårlig økonomi og utenomsportslige hendelser, der Piroja-saken er det mest kjente. Den aller største likheten må likevel sies å være den skyhøye patriotismen som finnes i byene. Enten man er fra Köln eller Fredrikstad har man alle en mening om byenes rødhvite lag - og der Fredrikstad Blad kanskje ikke kjenner til alt om skjer nede på Fredrikstad Stadion, så har lokalavisen i Köln Express kilder langt langt inne i klubben, noe som gjør at den minste detalje eller hendelse kommer på trykk dagen etter. Tradisjon, farger og patriotisme gjør Fredrikstad FK og FC Köln til to svært like klubber.

FK Haugesund - Hannover 96. Hannover 96 er som Hoffenheim en relativt «fersk» klubb i Bundesliga-sammenheng, men til forskjell har klubben som går under kallenavnet «Die Roten» (de røde) spilt fotball på det øverste nivået så tidlig som tilbake i 1964. Lange perioder på 70-, 80- og 90-tallet i lavere divisjoner gjorde at klubben som forøvrig holder til midt i Tyskland, ble litt glemt blant allmenheten - og for mange nordmenn ble nok ikke øynene sperret opp for klubben før de signerte Mohammed Abdellaoue i 2010.  Da FK Haugesund ble startet i 1993 etter en sammenslåing av Haugar og Djerv 1919s elitelag, satt ledelsen seg et mål om å skape et stabilt Eliteserie-lag, og kun fire år senere skulle «araberne» få sine debut i den øverste divisjonen. Men det er først etter opprykket i 2009 at FK Haugsund har klart å etablere seg i ligaen. Med superduoen Alexander Søderlund og Nikola Djurdjic på topp les intervjuet, har FKH fått fram en livsviktig duo slik Hannover har/har hatt i Didier Ya Konan og Mohammed Abdellaoue de siste sesongene. Begge klubbene er svært gode på «kontraen» og har vartet opp med mye god og seerverdig angrepsfotball, og da gjør det ikke noe at forsvaret er ett par knepp svakere. Disse klubbene bygger virkelig under uttrykket: «angrep er det beste forsvar.»

Hønefoss BK - Borussia Mönchengladbach. Ved første øyekast blir disse to klubbene helt klart den mest opplagte. For fargetroikaen bestående av hvitt, grønt og sort, gjør at både Hønefoss og Mönchengladbach er unike og lett gjenkjennelige i hver sin liga. Begge klubber opptrer disiplinerte i 4-4-2, og der Mönchengladbach har hatt Marco Reus som sitt viktigste angrepsvåpen (er Borussia Dortmund-spiller f.o.m. denne sesongen, journ.anm.), har Hønefoss erstatteren i finske Riku Riski. Likhetene dem i mellom er faktisk svært mange. Den tyske klubben overrasket alle den foregående sesongen, og endte til slutt på en meget sterk og overraskende 4. plass. Hønefoss er med å kjempe om den sammen plasseringen i årets utgave av Tippeligaen - og selv om Mönchengladbach har vunnet både UEFA-cupen, serien og hjemmelig cup opptil flere ganger, finnes det liksom bare en kjemi mellom de nevnte klubber. Kanskje har tyskerne fått lukten av Leiv Vidars pølser?

Lillestrøm SK - VfB Stuttgart. Foruten to sesonger på midten av 70-tallet, har VfB Stuttgart spilt hver eneste sesong i Bundesliga og er en av de mest tradisjonsrike tyske klubbene gjennom historien. Stuttgarts bylogo er gul og svart og har med det klare likhetstrekk med Lillestrøms SKs velkjente draktfarger. Lillestrøm har også stolte tradisjoner i forhold til spill på det øverste nivået, og klubben er faktisk den som har vært lengst i Tippeligaen siden de rykket opp i 1975. I 2007 ble Stuttgart seriemestere mens Lillestrøm vant den norske cupen. Foruten stolte tradisjoner har begge klubbene hatt mange fremtredende utenlandske spillere, og Stuttgart har hele 16 ikke-tyske spillere så langt i årets tropp. Så mange har ikke LSK, men spillere som Emille Baron (Sør-Afrika), Dennis Schiller (Sverige), Clayton Zane (Australia), Robert Koren (Slovenia) og Mamadou Diallo, for å nevne noen, er eksempler på utledninger som huskes godt blant fansen på Åråsen. Apropos fans, Kanarifansen er i hvertfall den supporterklubben i Norge som likner mest på den supporterkulturen som man finner i Tyskland, og er for mange den aller beste og gjennomførte her til lands.

Molde FK - FC Schalke 04. «Nestenlaget» fra industribyen Gelsenkirchen har utrolig nok aldri vunnet Bundesliga (syv seriemesterskap fra 1934 - 1958, journ.anm.). 6 sølvmedaljer og 3 bronsemedaljer er fasiten, og i 2006/07-sesongen kom «gruvearbeiderne» kun to fattige poeng bak den gang seriemester VfB Suttgart. For Molde FK er tallende svært like. Utenom seriegullet fra 2011 står MFK tilbake med 7 sølvmedaljer og 3 bronsemedaljer siden 1963. Som sagt, svært likt! I «Europa» har Schalke 04 gjort det skarpere, og stakk avgårde med det gjeveste trofeet i UEFA Intertoto Cupen i 2003 og 2004, men enda større, UEFA-cupen i 1996/97. Molde FK er den andre klubben i Norge i tillegg til Rosenborg BK som har nådd et gruppespill i Champions League, og de blåhvite (som også er fargene til Schalke 04) har nådd UEFA-cupkvalifiseringen ved flere anledninger. Begge klubbene spiller på topp moderne og svært flotte stadioner, der Molde vinner prisen for best beliggenhet. Schalke har gjeld som må betales ned, og har heldigvis en av fotball-Europas største og tyngste hovedsponsorer i ryggen (les Gazprom). I Molde er Kjell Inge Røkke den «største og tyngste» på den økonomiske biten, og har spyttet inn viktige «kroner» i mange år. For øyeblikket har MFK et toppnivå som overgår alle klubbene i Norge, mens guttene fra gruvebyen har fortsatt litt opp til Borussia Dortmund og Bayern München. To svært solide lag, som med litt mer flaks kunne hatt mer å tørke støv av i premieskapet.

ODD Grenland - 1. FC Nürnberg. Nå kommer to klubber som har vært svært så dominerende for mange tiår siden. Vi kan starte med FC Nürnberg. Klubben som ligger i delstaten Bayern vant den tyske serien hele 8 ganger før Bundesligaen ble innført, og cupen 3 ganger. Etter innføringen i 1963 har det kun blitt et seriegull og et cup-gull. For ODD Grenland er tallene enda høyere og Skiens-klubben vant cupen ikke mindre enn elleve ganger før det seriesystemet vi kjenner i dag ble innført i 1963, og var finalist syv ganger. Etter 1963 har det kun blitt to cup-finaler der den ene resulterte i seier mot Viking (2-1 eeo) i 2000. Med andre ord er det to klubber som ikke har dratt særlig nytte av omgjøringen for 49 år siden. I nyere tid har både FC Nürnberg og ODD Grenland vært tippet i bunnen, men har overrasket med flere plasseringer midt på tabellen. I tillegg kan det nevnes at klubbene har gode «relasjoner», og både Tommy Svindal Larsen og svenske Per «Pelle» Nilsson har vært innom både ODD og Nürnberg. Sistnevnte huskes spesielt for sitt kanontreff i vinkelen, i sin periode i Skien. 

Rosenborg BK - FC Bayern München. Tysklands beste lag, «rekordmeiser» Bayern München faller ikke uventet sammen med Norges mestvindende lag gjennom tidende Rosenborg BK. Begge klubbene har vunnet 22 seriemesterskap totalt, mens Bayern har fem cup-gull mer enn trønderne, 14 i tallet. Helt fra oppstarten i 1963 har de to preget fotballen i hvert sitt land, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til Molde FK er Rosenborg den klubben i norsk fotball som har nådd gruppespillet i Champions League, og som har oppnådd mesterlige resultater som for eksempel seieren på San Siro over AC Milan i 1997 - en seier som førte trønderne til en sensasjonell kvartfinale mot Juventus. I de fleste tilfeller der man oppnår store ting, har økonomien en sentral faktor. For disse klubbene er det ikke et unntak, og både Bayern-trener Jupp Heynckes og Rosenborg-trener Jan Jönsson kan velge blant spillere som på papiret er langt bedre, men også dyrere enn sine konkurrenter. Foruten å være best, ha vunnet mest og er lagene med midler som overgår de andre klubbene i ligane, kan det nevnes at både München og Trondheim er den tredje største byen i forhold til innbyggere, i henholdsvis Tyskland og Norge.

Sandnes ULF - FC Augsburg. 2011 skulle bli et år som står igjen som et historisk år for både FC Augsburg og Sandnes ULF. Ingen av klubbene hadde noen gang spilt på det øverste nivået, men som nevnt, i 2011 skulle drømmen bli til virkelighet. I debut-sesongen ble Augsburg tippet rett ned av ekspertene, men klarte utrolig nok å overleve etter å ha endt på 14. plass. Som bunnlag flest er to av Augsburgs viktigste spillere målvakten Simon Jenztsch og spissen Sachsa Mölder. Ellers er det ikke så mange andre likheter mellom klubben, i allefall ikke før Sandnes ULF sikrer plassen.

Sogndal Fotball - SC Freiburg. Freiburg er et «jojolag» som er sett på som et bunnlag. Likevel overpresterer klubben til tider, og for to sesonger siden endte de rød og sort-stripete på 9. plass. Da spilte Newcastle-spissen Demba Cissé på topp, og gjorde seg virkelig kjent for større klubber etter å ha scort 37 mål på 65 kamper. Sogndal har ingen spisser av et slikt kaliber i dag, men kan skryte av at de har fostret opp Stryn-guttene Håvard, Jostein og Tore André Flo. En av Freiburgs viktigste spillere er målvakt Oliver Baumann. For Sogndal er Kenneth Udjus utvilsomt en av lagets største profiler, og i våres gikk ryktene på twitter om at den tidligere Brann-målvakten var på vei til Arsenal. Foruten Udjus er Terje Skjeldestad en annen stor burvokter som har stått i målet på Fosshaugane. To små klubber, fra to små byer, men som likevel kan slå relativt godt fra seg.

Stabæk Fotball - VfL Wolfsburg. I 2008/09 sesongen var det duket for en liten overraskelse i Bundesliga, da Wolfsburg stakk avgårde med det gjeve trofeet to poeng foran Bayern München. Men gullet hadde ikke endt hos de grønne, hadde det ikke vært for en utrolig spissduo. Brasilianske Grafite og bosniske Edin Dzeko scoret hele 54 av Wolfsburgs 80 mål, i tillegg tegnet bosniske Zvjezdan Misimovic seg for ikke snauere enn 20 målgivende. Med en slik troika måtte det bare ende med gull. I 2008 var Stabæk suverene og vant Tippeligaen for aller første gang. På lik linje med Wolfsburg hadde også Stabæk et trekløver som stod for sluttproduktene. Daniel Nannskog og Veigar Páll Gunnarsson var på en måte Stabæks svar på Grafite og Edin Dzeko, og Alanzinho stod for magien. I dag er alle seks spillerne borte og solgt til andre klubber. Selv om Bærum er en av Norges rikeste kommuner har Stabæk slitt tungt økonomisk de siste årene, mens for Wolfsburg har de bilmerket Volkswagen i ryggen - som skyter inn flere millioner euro hvert eneste år. Stabæk hadde nok trengt en stor hovedsponsor, eller en rik gammel onkel om de skal klare å komme tilbake i toppen. Men til Stabæks trøst så har bæringene vært nede før.

Strømsgodset IF - Borussia Dortmund. Sammenlikningen kommer kanskje som en liten overraskelse for de fleste. Likevel finnes det svært mange likheter klubbene imellom. Både Borussia Dortmund og Strømsgodset har hatt tidligere storhetstider i hvert sitt land, og begge var på konkursens rand utrolig nok helt likt i 2005. Heldigvis for både Dortmund og Godset ble begge reddet i siste time. Borussia Dortmund rangeres blant mange som Europas mest talentfulle og spennende fotballag, og klubbens unge hovedtrener Jürgen Klopp (45) roses for sine resultater med sitt unge mannskap. Ronny Deila (36) og Strømsgodset gjør som Klopp og Dortmund, og imponerer alle med sin offensive, ungtsatsende og flotte fotball. Dortmunds hjemmearena Westfalen Stadion (nå Signal Iduna Park), er blitt kåret til den fotballarenaen med best stemning i hele Europa. 80 000 og stinnbrakke er milevis fra det Marienlyst Stadion har kapasitet til, likevel har GodsetUnionen (Strømsgodsets offisielle supportergruppe, journ.anm.) utviklet seg til å bli en av landets beste supportergrupper, og drammenserne har opplevd mange atmosfæriske hjemmekamper på «Gamle Gress». Der Borussia Dortmund møter Mönchengladbach til lokaloppgjør - møter Strømsgodset; Hønefoss (sammenlikningen mellom Hønefoss BK Borussia Mönchengladbach kan leses lenger oppe i artikkelen).

Tromsø IL - TSV Bayer 04 Leverkusen. Rødt, hvitt og sort er både fargene til Bayer Leverkusen og Tromsø IL. Men det har enda ikke vært anledning for å se fargene øverst på podiet. Likevel har det vært nære på flere ganger, og Leverkusen har endt på 2. plass fem ganger. For Tromsøs del har «gutan» sikret seg to sølvmedaljer gjennom historien. Med andre ord har de nevnte klubbene stort sett alltid vært med å kjempe i toppen. I 2002 spilte Bayer Leverkusen Champions League finale, men også Tromsø har gjort det bra i ute i Europa, og det er vel ingen som glemmer den 11. november 1997 da TIL sjokkerte Chelsea og Gianluca Vialli og vant 3-2 i det forferdelige snødrivet på Alfheim Stadion. Tromsø stod også for en bragd i 2005 da de sikret seg gruppespill i UEFA-cupen etter å ha slått Galatasaray 2-1 sammenlagt, etter en av tidenes sjansebonanzaer for tyrkerne på hjemmebane i Istanbul.

Viking FK - SV Werder Bremen. Werder Bremen er et av storlagene i tysk fotball og har vunnet seriemesterskapet fire ganger, og den tyske cupen seks ganger. I tillegg har klubben som forøvrig spiller i grønne og hvite drakter gjort det bra utenfor landegrensene, og var den tapende finalisten i UEFA-cup-finalen i 2009. Likevel har den tradisjonsrike klubben hatt noen svært negative tabellplasseringer i løpet av de siste sesongene. Likhetene rettes i retning Viking, som vi kjenner regnes som en av de «fire store» i norsk fotball - men som jeg er innepå ikke har innfridd «tittelen» på mange år (ser man bort i fra bronsen i 2007). Begge klubber er trofaste til 4-4-2, men mangler de helt store profilene. Andre likhetstrekk ser ut til være godt gjemt.

Vålerenga IF - Hertha BSC Berlin. Og til slutt: hovedstadslagene. Selvfølgelig må to hovedstadslag falle sammen, og da er oppgaven enkel. Hva er egentlig likt mellom Hertha fra Berlin og Vålerenga fra Oslo? Vi kan starte med nøkkelordet «ressursbruk». Ser man til de andre hovedstedene i Europa finner man en eller flere klubber som går under kategorien topplag. For Tyskland og Norge gjelder ikke dette, og nøkkelen ligger selvsagt i ressursbruken. I Berlin finnes det utrolige ressurser og det er nesten utrolig at ikke Hertha Berlin er en toppklubb i Bundesliga. For Vålerengas del regnes Oslo-klubben som en av landets aller største, og også for de kongeblå finnes det store ressurser i byen. Ressursene er blitt brukt, men i stedet for eksempelvis å hente unge spillere med videresalgsmuligheter, er det blitt hentet mange «mette» etablerte spillere som ikke har fått det til å fungere i VIF-drakta. Den foregående sesongen rykket Hertha Berlin ned, og Vålerenga har også vært på nippet til å rykke ned de siste årene, etter at de i 2002 var tilbake i Tippeligaen etter å ha vært nede i 1. divisjon en sesong. På lik linje med Vålerenga har Hertha Berlin hatt et langt lavere snitt på sine hjemmekamper enn det stadion har kapasitet til (les Olympiastadion). Begge klubber har en andel utenlandske spillere, men det virker ikke som om de rette spillerne er blitt hentet inn. Det er nesten utrolig at en storby som Berlin ikke har et bedre fotballag. Men hva er vel ikke litt unormalt i dag?

Basert på klubbene som var i Bundesliga, foregående sesong 2011/2012.


4 kommentarer

Sharaz Mohammad

11.08.2012 kl.01:18

Hei!

Jeg ser at du har jobbet hardt med dette. Veldig bra skrevet, fortsett med det :)

Sharaz 15

Haakon Herlik Kristiansen

11.08.2012 kl.10:56

Sharaz Mohammad: Hyggelig at du liker det jeg gjør :)

Martin Pedersen

10.10.2012 kl.21:08

Er sikker på at det er veldig mange som ville funnet siden interessant! Når starter du med markedsføringen?!:)

Haakon Herlik Kristiansen

11.10.2012 kl.10:04

Martin Pedersen: Markedsfører stadig vekk :)

Skriv en ny kommentar

Haakon Herlik Kristiansen

Haakon Herlik Kristiansen

22, Drammen

... er frilans sportsjournalist i Drammens Tidende og The Gunners Post, med sansen for de noe særegne sakene.

Kategorier

Arkiv

hits